Å være trent for å trene bedre

Det har i det siste vært fokus på treningsmengde i norsk fotball, og at norske fotballspillere har saktet akterut i forhold til fysisk kapasitet. Blant annet har Nils Johan Semb og Tom Nordlie poengtert dette. Å ta denne debatten vil være gunstig for norsk fotball.

Da jeg jobbet som fysioterapeut i Brann for ca 10 år siden mente jeg at vi kunne ha gjort mye mer for å få sportslig fremgang og resultater. Fellestreningene var få, og den effektive treningstiden var ofte ikke mer enn en god time. Sett i forhold til at dette var hovedbeskjeftigelse for de fleste spillerne så var dette lite. Noen spillere var relativt gode på egentrening mens mange trente lite eller ingenting utenom fellestreningene. Et argument mot mer trening var at spillerne skulle være «fit» til helgen. Og dette var for så vidt reelt fordi flere spillere ikke var godt nok trent til å tåle en litt større belastning. Dersom folk hadde fulgt oss den gang ville de neppe vært enige i floskelen om at «vi hver dag jobbet knallhardt for å bli bedre». Kvaliteten kunne også ha vært bedre. Mental trening og forberedelser til trening var mangelfull. Det var f eks liten bevissthet om mål og arbeidsoppgaver slik vi hører fra mange individuelle utøvere. Det ble sjelden informert på forhånd om hva som var fokus på den aktuelle treningen. Konsekvensen ble dessverre at for mange kom på trening for å «bli trent».

Min oppfatning var at Brann ikke var noe unntak i Norge (og resultatene i den perioden viser at det ble gjort mye bra i Brann). Slik jeg forstår det har ikke dette utviklet seg nevneverdig. Det kan man også se. Mens verdens beste spillerne ofte fremstår som atleter tror jeg mange supportere blir litt skuffet av å se norske spilleres kroppsbygging og bevegelsesmønstre.

Jeg tror på norske trenere som sier at de har god oversikt over hvordan og hvor mye de beste klubbene trener. Men dette er etter min mening ikke er det mest interessante. Fokuset burde heller ligge på hvilke egenskaper og kvaliteter som gjør de beste spillerne så gode. Det kan danne grunnlag for å finne hvilke treningsmetoder norske spillere bør benytte for mest effektivt å bedre de samme kvalitetene.

Jeg skulle derfor ønske at man i norsk fotball snakket mer om balanse og timing i skudd, hurtighet og balanse i finter, kroppskontroll som grunnlag for mottak og ballkontroll osv. Det ville etter mitt syn bedret diskusjonen rundt fysisk trening, som mer enn bare løpskapasitet og styrke. Jeg tror at dersom norske spillere blir markant bedre på balanse, kroppskontroll og smidighet så vil dette vise igjen i bevegelsesmønster og teknikk. Spesielt dersom det er en flytende overgang mellom den fysiske treningen og fotballtreningen. Min erfaring er at det er mer inspirerende for spillerne å gjennomføre fysisk trening og koordinasjonstrening når de opplever og forstår hvordan det henger sammen med det de utfører på banen.

                                                                Mangler bilde

Jeg skulle også ønske forandring i noen holdninger i norsk fotball. Jeg har i mange år hørt trenere argumentere mot å trene mer fordi fotball er så komplisert. For meg er det omvendt. Siden det er så mange forhold som avgjør fotballprestasjoner så mener jeg at det bør trenes mer. Ved å trene variert vil også intensiteten varieres slik at man ikke får en særlig større totalbelastning. Det tar bare litt mer tid.

En annen holdning er at «eldre» spillere ikke kan trene så mye som de unge. I min forståelse burde de trene vel så mye. Men fokuset bør i større grad være å ta vare på egen kropp og trene for å tåle belastningen. Å være trent for å trene mye gjelder også for de eldste, som tross alt bare er i 30-årene.

Endring av den fysiske treningen med bedring av kvalitet og mengde samt valg av hensiktsmessige treningsformer vil være med å gi resultater for norsk fotball. Jeg gleder med til å se effekten!